Det er fullbrakt

Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på Ham, og vi fikk fred. Ved Hans sår ble vi helbredet. Det var Guds vilje og plan som gikk i oppfyllelse når straffen ble lagt på Jesus.

Han som hang på korset ba for dem som korsfestet Ham. Han som døde, tok all vår synd, all vår skam, all vår skyld. Han ble lagt i graven, men døden kunne ikke holde Ham.

Den tredje dagen stod Han opp. Graven er tom. Og fordi Han lever, lever vi også. Dette er ikke bare historie. Det er fundamentet vi står på hver eneste dag.

For det Han gjorde på korset, er fullført – én gang for alle. Han betalte den fulle prisen for all verdens synd. Men frelsen er ikke automatisk. Jesus bar synden, men det er de som tror som får del i det Han fullbrakte. Det er ved tro vi tar imot syndenes forlatelse, et renset hjerte, og Hans egen rettferdighet. Vi står ikke frem for Gud på grunnlag av hva vi har gjort eller ikke gjort. Vi har Guds rettferdighet ved troen på Jesus. Det betyr at vi kan komme like frimodig, ren og hellig, som Jesus kan komme frem for Gud. Det er ikke noe vi har fortjent. Det er en gave vi har tatt imot. Det er ikke vår prestasjon som holder oss oppe – det er Hans ferdige verk vi står på.

Vi har frimodighet til å gå rett inn til Gud. Ikke fordi vi har gjort alt rett, men fordi Jesus har åpnet veien – med sitt eget blod, sin egen kropp som ble brutt for oss på korset. Forhenget er revet. Ingen stengt dør mellom oss og Faderen.

Og Jesus er ikke bare den som åpnet veien for oss. Han sitter som vår store prest, vår talsmann, vår forbeder. Han bærer oss frem for Faderen hver eneste dag. Vi er aldri alene.

Så la oss tre fram – ikke med tvil og skam, men med rene hjerter og full visshet. Vi er allerede vasket rene. Vi trenger ikke bevise noe.

La oss si høyt det Ordet sier om vår identitet i Ham – også når vi ikke føler det. Vi er tilgitt. Vi er rettferdiggjort. Vi er Guds barn. Det er ikke følelser – det er fakta som hviler på det Han fullbrakte. Det er å holde fast ved håpet. Og Han som gav løftene, Han svikter ikke.

La oss gi akt på hverandre. Tenne hverandre – til kjærlighet, til handling, til gode gjerninger. Minne hverandre på sannheten i Ordet når vi glemmer den. Og ikke holde oss borte fra fellesskapet – vi trenger hverandre mer nå enn noen gang.

Vi lever i en tid der Jesu gjenkomst er nærmere enn den noen gang har vært. Den dagen alt uferdig blir fullført, all urettferdighet rettet opp, og alt vi har håpet på endelig blir synlig. Den dagen nærmer seg – og det er en grunn til å leve nærmere Ham som gav oss alt.

Påsken minner oss om at Gud holder det Han lover. Han gjorde det da. Han gjør det nå. Han kommer til å gjøre det igjen.

God påske!

(Jesaja 53:5 · Lukas 23:34 · Romerne 5:2 · 2. Korinterbrev 5:21 · 1. Korinterbrev 15:20 · Hebreerne 10:19–25 · Johannes 14:19)