Vi setter av en tid til bønn og faste som menighet – for å søke Gud, lytte til Den Hellige Ånd og stå sammen i bønn.

Jeg har tenkt en del på hvor mye press og stress mange mennesker kan leve med i hverdagen. Det er arbeid, familie, økonomi, menighet, relasjoner, ansvar, forventninger og prosesser som krever noe av oss. Noen ganger handler det ikke bare om at dagene er fulle. Det handler også om det vi bærer inni oss mens vi går gjennom dagene. Det kan være samtaler som må tas. Avklaringer som venter. Relasjoner man ønsker skal bli gode. Ansvar man kjenner tyngden av. Tanker som ikke slipper taket med det...

Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på Ham, og vi fikk fred. Ved Hans sår ble vi helbredet. Det var Guds vilje og plan som gikk i oppfyllelse når straffen ble lagt på Jesus. Han som hang på korset ba for dem som korsfestet Ham. Han som døde, tok all vår synd, all vår skam, all vår skyld. Han ble lagt i graven, men døden kunne ikke holde Ham. Den tredje dagen stod Han opp. Graven er tom. Og fordi Han lever, lever vi også. Dette er ikke bare historie....