En befaling
Jesus sa i Matteus 28:18-20: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, i det dere døper dem i Faderens og Sønnens og den Hellige ånds navn og lærer dem å holde alt jeg har befalt dere».
Dåp er en befaling fra Herren Jesus (Matt 28:19) og er den responsen vi bør ha på evangeliet når vi er blitt frelst (Apg. 2:37-38, 8:35-38).
Ikke frelse i dåpen – heller ikke en vei til frelse
Dåpen er ikke, som noen har lært, et krav for å bli frelst. Dette fremgår av Skriften, hvor det er helt klart at det var mange som var født på ny før de ble døpt i vann. Kornelius og hans venner for eksempel (Apg 10:44-48), og noen disipler som Paulus kom over i Efesus (Apg 19:1-7).
Mens vanndåp er en viktig handling, både som lydighet mot Gud og som et utad vitnesbyrd om den indre forandringen som har skjedd, spiller den ingen rolle i det å bringe frelse til oss. Frelse kan bare oppnås ved tro på det frelsesverket Jesus gjorde på korset. Det er tro på det som Jesus har gjort som frelser oss - ikke tro + dåp.
Abraham ble ikke tilregnet rettferdighet ved hans omskjærelse (Rom 4:8-11). Omskjærelsen var ganske enkelt et tegn på at Abraham over tretten år tidligere hadde trodd og blitt tilregnet rettferdighet. På samme måte gir vanndåp oss ikke rettferdighet for Gud, men er bare et tegn på at vi har trodd og blitt gjort rettferdig ved tro (Rom 5:1-2, Ef 2:8).
Da Jesus ble døpt av Johannes, forklarte han at han gjorde det for å fullføre all rettferdighet (Matt 3:15-17) - noe som betyr at han ble døpt for å demonstrere hans hjertes rettferdige tilstand ved å vise sin lydighet mot sin fars vilje utad. Jesus hadde ikke begått noen form for synd (Heb 4:15). Han var rettferdig i seg selv. Intet menneske før eller etter har dette vitnesbyrd at de er rettferdig i seg selv ved noen gjerning. Det er bare ved troen på Ham hvor vi blir tilregnet Guds rettferdighet (Rom 4:5.24-25, 3:21-22). Han etablerte da et mønster for oss alle å følge: først må du være rettferdig innfor Gud ved tro, som betyr at du må bli født på ny. Deretter når du er rettferdig, fullfører du denne troen med å vitne i det ytre ved å døpe deg.
Selv om vanndåpen ikke kan frelse oss, så har den en stor fordel som en handling som både motstår djevelen og fungerer som et vitnesbyrd og identifiserer oss som disippel og å være ett med Kristus.
Jesu dåp demonstrerte også og forutsa hans egen død, begravelse og oppstandelse som skulle komme.
Frelse kommer før dåpen
Kvalifikasjonen for å bli døpt i vann er at man må først være født på ny, å ha mottatt frelsen ved tro på Jesus Kristus. For å bli frelst må en person selv velge å bli frelst. Ingen kan bli frelst ved et uhell eller en tilfeldighet, fordi noen andre tror på deres vegne, eller fordi en annen person, (til og med Gud!), vil at de skal bli frelst. Gud har gitt oss fri vilje og for å bli frelst må vi tro med hjertet og bekjenne med vår munn (Rom 10:9-10, Apg 8:37).
Hvis vi skal tro med vårt hjerte, må vi ha en grunnleggende forståelse av hva vi tror og spedbarn og små barn kan ikke det. Om de dør vil de likevel gå for å være med Herren, fordi synd blir ikke tilregnet et barn som ikke har kapasitet til å bestemme seg for å gå imot Guds vilje (Rom 5:13-14). Følgen av dette er da at spedbarn skal ikke døpes i vann - for de har heller ikke muligheten til å tro med deres hjerte og bekjenne med munnen, og heller ikke bestemme seg for å vitne om en slik frelsende tro ved dåpen. Det er derfor mange som har gjennomgått en dåpsseremoni som spedbarn og som senere blir kristne, som bestemmer seg for å bli "gjendøpt" - selv om det i sannhet ikke er en «gjendåp», da den første «dåpen» ikke var en sann dåp i samsvar med Skriftens lære.
Når skal dåpen finne sted?
Det nye testamentes modell for vanndåp innebar at hendelsen fant sted veldig kort tid etter at en person ble frelst. Den etiopiske hoffmannen som Filip utla evangeliet for mens han satt i sin vogn, ble døpt umiddelbart (Apg 8:36-38). Fengselsvokteren og hans familie som ble frelst da et jordskjelv traff fengselet om natten, ble døpt før neste dag begynte (Apg 16:30-35). Da Peter forkynte på pinsedagen, ble tre tusen mennesker frelst og de ble døpt samme dag (Apg 2:41) og det finnes andre eksempler i NT (Apg 9:18, 22:16, 8:12) som viser at det var en vanlig forventning om at vanndåp skulle følge kort tid etter at en person ble frelst og hadde mottatt grunnleggende opplæring i troen.
Vi finner ikke noen tilfeller i Skriften hvor dåpen skjedde mer enn noen få dager etter frelsen, og det er absolutt ingen skriftlig presedens for å støtte at det drar ut i det lengste før man gjennomgår det som skal være en tidlig respons i tro på at det gamle liv er forbi og nå begynner et nytt liv med Kristus. Det betyr ikke at om en person ble født på ny for flere år siden og ikke ble døpt på den tiden, at det nå er for sent! Det er det ikke - men det er absolutt et skritt videre som bør vurderes veldig nøye.
Betydningen av vanndåpen
Den fantastiske betydningen av vanndåp er at den symboliserer Jesu Kristi død, begravelse og oppstandelse og vår identifikasjon med Ham i dette. Skriften refererer til Jesus som den siste Adam (1. Kor 15:21-22, 45).
Jesus, i sitt offer for oss, var en representant i vårt sted. Når en person mottar Jesus som Herre, identifiserer han/hun fullt ut med det som skjedde med Jesus (Rom 6:4-6). Vanndåp gir den troende muligheten til å åpent vitne overfor andre om sin tro på Jesus Kristus. Det tjener som et utvendig tegn og vitnesbyrd om en indre nåde. Den troende er blitt korsfestet med Kristus, begravet med Ham, og oppreist sammen med Ham for å vandre i et nytt liv (Gal 2:20, Rom 6:4).
Ut med det gamle
Dåpsvannet representerer en gravplass. Når du er begravet med Kristus i dåpen, forkynner du til himmelen, jorden og helvete at den gamle deg ikke lenger eksisterer. Å bli begravet med Jesus betyr at ditt gamle jeg døde fra synd, akkurat som Jesus gjorde da Han ble gjort synd for oss (Rom 6:3, 6, 10-12).
Det er derfor vi blir fullt neddykket i vann. Det er et bilde på en begravelse.
Å komme opp av vannet betyr at vi blir oppreist til det nye livet i Kristus. Å bli oppreist med Jesus betyr å gjøre ham til Herre på alle områder av sitt liv - til ånd, sjel og kropp. Du har blitt kjøpt med Jesu blod og du tilhører ham.
Så, hvis du føler at du aldri har begravet din gamle, syndige natur og dedikert hele ditt selvliv til Herren, ikke vent lenger - finn et sted å delta i dåpen og bli helt fri!
Dåpens form – full neddykkelse
Ordet «dåp» i grunnteksten er det greske ordet baptismo, som betyr «neddykkelse». Denne prosessen brukes til å beskrive Johannes’ dåp og den kristne dåpen. Når en person blir døpt i vann, blir hans eller hennes kropp helt nedsenket i vannet og brakt opp igjen.
I Apostlenes gjerninger er denne metoden for dåp ved full neddykkelse av en person i vann og deretter bringe dem opp igjen, den eneste som er beskrevet. Senere og av ulike årsaker ble det innført forskjellige metoder, som for eksempel skvetting eller helling av vann over hodet. Selv om forskjellige grener av kirken har akseptert og vedtatt disse praksiser, så er det intet skriftlig grunnlag for å endre den eneste metoden for vanndåp som godkjent av både Herren og apostlene – full neddykkelse.
I hvilket navn skal vi døpe?
Selv om Jesus befalte sine disipler å døpe i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn, er det ikke nedtegnet at de første troende gjorde det! I stedet viser eksemplene på dåpen som vi finner i Apostlenes Gjerninger at folk blir døpt kun i Jesu navn (Apg 2:38, 8:16, 10:48, 19:5). Her er ingen motsigelse. Når vi døper i Jesu navn, døper vi i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn fordi «i Ham (Jesus) bor hele guddommens fylde legemlig» (Kol 2:9). Derfor er dåp i enten Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn eller Jesu navn riktig, så lenge Kolosserne 2:9 er forstått.
Vår og Pinsebevegelsens praksis er følgende: «På din egen tro og bekjennelse og på Jesu Kristi befaling, så døper jeg deg til Kristus, i Faderens, Sønnens og Den Hellige ånds navn».
Tillegg – Mer om forskjellige typer dåp