Hvem sier dere at jeg er?

Påskeaften – dagen mellom korset og den tomme graven.

Den stille dagen. Dagen uten svar. Dagen da håpet virket dødt, og fremtiden uklar.

For disiplene må dette ha vært en dag fylt av uro og refleksjon. De hadde fulgt Jesus i flere år. De hadde hørt ordene hans – ord med autoritet og nåde. De hadde sett ham gjøre det umulige – gi syn til blinde, reise opp lamme, vekke døde til liv. De hadde kjent kraften, kjærligheten og sannheten. De hadde trodd på ham. De hadde forlatt alt for ham.

Og nå var han borte.

Korset sto som et brutalt punktum. Graven var forseglet. Stillheten var øredøvende.

Kanskje de satt i et rom, som så mange andre gjør på Påskeaften, og tenkte:

Var han virkelig den han sa han var? Hadde vi trodd feil? Hvordan kan Guds Sønn dø?

De kunne ikke benekte det de hadde sett og opplevd. Men døden satte spørsmålstegn ved alt. Og kanskje er det nettopp i en slik stillhet at det viktigste spørsmålet fra Jesus vender tilbake – ikke som en anklage, men som en invitasjon:

«Hvem sier dere at jeg er?» - Lukas 9:20

La oss spole tilbake litt... Jesus er alene med disiplene sine, litt unna folkemengdene. Kanskje det var stille rundt dem, bare noen fugler som kvitret og vinden som rusket i trærne. Han ser på dem og stiller det første spørsmålet: «Hvem sier folk at jeg er?» Og svarene kommer raskt: «Døperen Johannes», «Elia», «en av de gamle profetene som er stått opp igjen». Det var mange teorier, mange tanker, akkurat som i dag.

Folk har meninger om Jesus. Noen sier han var en stor lærer. Andre at han var en moralsk veileder. Noen kaller ham en profet, eller bare et alminnelig menneske. I dag som den gang finnes det utallige oppfatninger om hvem han var. Men Jesus stopper ikke med å spørre hva "folk" sier.

Han vender seg til sine nærmeste. Øynene hans møter blikkene deres. Og så kommer det: «Men dere, hvem sier dere at jeg er?»

Dette spørsmålet treffer. For nå handler det ikke om hva andre mener. Det handler om hjertet ditt. Det handler om din overbevisning, din tro, din relasjon til Ham. Spørsmålet kan ikke skyves over på foreldrene dine, lærerne dine, pastoren din eller vennegjengen. Det må svares på personlig.

Peter svarte: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.»

Et kort, men mektig svar. Og et livsforvandlende svar. For når vi bekjenner at Jesus er Messias – Guds Sønn, vår frelser – så endres alt. Ikke bare vår tro, men hele vårt liv, vårt syn på oss selv, på verden, og på evigheten.

Den britiske forfatteren C.S. Lewis, kjent for Narnia-bøkene, satte ord på noe som mange har tenkt over. Han sa at det finnes egentlig bare tre alternativer når det gjelder hvem Jesus var – og ingen av dem lar oss bli sittende på gjerdet.

1. Han var en løgner. Om Jesus visste at han ikke var Gud, men sa det likevel, så var han den mest ondsinnede løgner som har levd. Han førte millioner vill, og mennesker har blitt forfulgt, drept og lidd for hans skyld. Men det som ikke stemmer med dette bildet er at Jesus var alt annet enn ond. Han helbredet syke, hjalp de som hadde det vanskelig, snakket liv og velsignelse inn i folk, og gav sitt liv. Hvem vil gi sitt liv for noe de vet er en løgn?

   
   

2. Han var gal. Kanskje Jesus virkelig trodde han var Gud, men at han ikke egentlig var det? Det er jo det en del sier – at han var en from og god mann, men dessverre litt forvirret. Men problemet med dette er at en gal mann taler ikke med slik visdom. Han viser seg tvertimot som harmonisk og balansert. En gal person samler ikke millioner av mennesker til etterfølgere over århundrer. Ingen slik person gir håp til de håpløse. Før eller senere blir slike personer avslørt, for man kan ikke leve lenge på en slik måte. Men Jesus levde det mest balanserte og kjærlighetsfylte livet historien har sett.

   
   

3. Han var – og er – Guds Sønn. Den eneste forklaringen som gir mening, er at han var den han sa han var. Gud i menneskeskikkelse. Verdens Frelser. Han som tok våre synder, bar vår skyld, stod opp igjen, og lever i dag.

Lewis sier det slik: «Du kan lukke ham ute som en galning, du kan spytte på ham og drepe ham som en demon – eller du kan falle ned for hans føtter og kalle ham Herre og Gud.»

Jesus spør fremdeles i dag: «Men du – hvem sier du at jeg er?»

Det er et personlig spørsmål. Ikke et spørsmål om teori eller andres meninger. Det handler om ditt hjerte. Om hva du bygger livet ditt på.

Hva betyr Jesus for deg? Er han bare en historisk skikkelse – eller din frelser og venn? Er han bare en inspirasjonskilde – eller ditt alt?

Jesus ønsker ikke bare at vi skal ha en mening om ham. Han ønsker at vi skal kjenne ham. For det er i fellesskapet med ham at liv forvandles, at håp tennes og at vi finner vår sanne identitet.

Jesus sa: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» -Johannes 14:6

Kanskje du har kjent Jesus lenge. Kanskje du nettopp har begynt å utforske troen. Kanskje du er usikker. Uansett hvor du er i dag, så lyder spørsmålet:

Hvem sier du at Jesus er?

Og svaret ditt – det er viktigere enn noe annet du noen gang kommer til å svare på.