Fred er en mangelvare i disse dager. Mange har angst og frykt for det som skjer i verden nå og hvilken fremtid vi har.
Fred er en frukt ut av vårt forhold til Gud. Uten Gud er det ingen håp.
I Johannes 14 får vi følgende befaling av Jesus; La ikke ditt hjerte forferdes.
Og i slutten av Johannes 16 får vi denne tilsynelatende motstridende opplysningen; I verden har dere trengsler.
Jesus ville ha vært urettferdig dersom Han befalte oss til å ikke bli grepet av angst og bekymring, dersom Han ikke samtidig utstyrte oss med evnen til å klare dette.
Og som vi ser i Johannes 16 så loves vi ikke et liv uten prøvelser og trengsler, men et liv uten bekymring, angst og frykt ved tro på Jesus.
Så da blir spørsmålet hvordan kan disse to tilsynelatende motsetninger eksistere parallelt?
Jesus gir svaret da Han sier i Johannes 14:1; Tro på Gud og tro på meg, og i Johannes 16:33; Vær frimodige, Jeg har seiret over verden.
Ikke la omstendighetene påvirke din fred, la din fred påvirke omstendighetene!
Bibelen sier i Jesaja 26:3 at “Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til deg setter han sin lit."
Vår fred er knyttet direkte til det vi tenker. Vi er plugget inn i denne verden som ingen annen gruppe av kristne noensinne har vært - mange leser, lytter og ser på samme ugudelighet som verden og lurer på hvorfor vi får de samme resultatene. Det er enkelt – fyller vi oss med verden, vil vi få resultatene til verden.
Med mindre du har en bevisst plan for å oppmuntre deg selv i Herren, vil du ikke bli oppmuntret. Det er ikke normalt å bli oppmuntret; Det er normalt å bli motløs og fryktsom. Det er unormalt å være sterk og ved godt mot, men det er mulig. Guds ord vil fortelle deg nøyaktig hvordan du gjør det.
Les Guds Ord i dag, grunn på det og la det dominere tankene, og du vil se at Guds fred og trygghet kommer inn i livet ditt. Paulus sier i sitt brev til Filipperne 4:6-7:
«Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting bønneemnene deres komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.»
Så det å henvende oss til Gud i bønn vil vi flytte vårt fokus ifra omstendighetene over til Gud som allmektig og kan hjelpe. Det er også nevnt spesifikt bønn med takk.
Takksigelse vil gjøre to ting for oss. Det første er at takksigelse trigger vår hukommelse. Vi må gå tilbake å minne oss om Guds godhet og storhet for å gi Ham takk. Det gjør at vi må se hva vi er takknemlige for. Altså vi bringer tankene over på noe godt, og kanskje Gud har tidligere i livet vårt hjulpet oss ut av lignende situasjoner.
Den andre tingen er at takksigelse har med ydmykhet å gjøre. Det krever ydmykhet for å si takk. Man ærkjenner at det er noen andre enn en selv som har gjort noe godt i våre liv.
Paulus går videre i Filipperne og linker Guds fred med hva vi tenker på.
For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd - gi akt på det!» - Filipperne 4:8
En annen oversettelse avslutter med å si: Tenk på dette!
Så, om du er bekymret, fryktsom eller opplever det vanskelig i dag, vil jeg oppmuntre deg til å lese i Evangeliene og se Guds godhet gjennom Jesus. Og Han er den samme i dag! Tenk på og fyll deg med Guds kjærlighet og godhet. Det vil bringe håp, oppmuntring og trøst.
Guds nåde og fred være med deg!