Små valg, store konsekvenser

📖 Matteus 26:14–16

Da gikk en av de tolv, han som ble kalt Judas Iskariot, til overprestene og sa: "Hva vil dere gi meg om jeg overgir ham til dere?"

Judas. Et navn som for alltid er koblet til svik. Og likevel – det er så mye mer i denne historien enn bare forræderiet. Judas gikk tett med Jesus. Han var en av de tolv. Han delte bord, latter, reiser og mirakler med Mesteren selv. Han ble ikke valgt fordi han var feil person – Jesus elsket ham fullt ut, helt til siste stund.

Men Judas gjorde et valg. Et valg som begynte lenge før sølvpengene. Kanskje startet det i det stille – med små kompromisser, misnøye eller skuffelser han aldri tok opp. Kanskje bar han på forventninger om en annen type Messias, en som skulle seire politisk og militært. Og da Jesus ikke matchet bildet, åpnet han hjertet for bitterhet.

Men legg merke til noe viktig: Jesus avviste ham aldri. Selv da Jesus visste hva Judas kom til å gjøre, vasket Han føttene hans. Kalte ham venn. Gav ham brød. Kjærligheten stoppet ikke – døren til nåde sto åpen helt til det siste.

Gud tvinger aldri noen. Han trekker, kaller, inviterer – men valget er vårt. Og det samme valget står foran oss i dag: Hva lar vi få plass i hjertene våre? Når ting ikke går som vi håpet, hvem lar vi forme vår respons? Guds godhet – eller vår egen smerte?

Guds godhet fører til omvendelse (Romerne 2:4), og Hans kjærlighet er mer enn nok – selv for svikeren. Hvis Judas hadde løpt til Jesus i stedet for fra Ham, ville også han blitt møtt med nåde.

Still deg selv spørsmålet i dag:

Hva fyller jeg hjertet mitt med? Lar jeg Guds kjærlighet få plass til å lede meg, også når det koster?

📖 Romerne 2:4

📖 Johannes 13:1–11

📖 Ordspråkene 4:23

📖 2. Korinterbrev 5:14–15