«Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet.» står det i Åpenbaringen 2:4
Leser du raskt forbi dette skriftstedet? De fleste kristne gjør - fordi de vet at de ikke elsker Jesus slik de burde, og dette verset minner dem på dette.
MEN Jesus snakket ikke om å komme tilbake til hvordan vi elsket Ham først; Han snakket om å komme tilbake til den åpenbaring om hvordan Han elsket oss først.
Apostelen Johannes sier det slik: «Vi elsker fordi han elsket oss først» i 1. Johannes 4:19.
Ofte er forkynnelsen sentrert rundt hvordan vi skal elske andre. Det er selvfølgelig viktig.
Jesus sa i Johannes 13:35: Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre. Men vi kan ikke gi videre noe vi ikke har.
Inntil vi har en åpenbaring av hvor høyt Gud elsker oss, kan vi ikke genuint elske andre mennesker. Å prøve uten en levende kjærlighet på innsiden av oss; blir som å gi noen å drikke fra en brønn som er gått tørr. Det går bare ikke!
Det Kristne livet er ikke hardt, det er helt umulig å leve i vår egen styrke.
Sann etterfølgelse er ikke at vi lever for Jesus, men at Jesus lever gjennom oss. Paulus sier det sånn:
Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg. Galaterne 2:20
Den type kjærlighet Jesus formaner oss til (Johannes 15,12) er den som vender det andre kinnet til (Matteus 5:39) og tilgir selv de som ønsker å ta livet av oss (Lukas 23:34). Denne type kjærlighet er menneskelig umulig. Vi kan bare leve slik ved å selv vandre i den overnaturlige kjærlighet som kommer fra Gud.
Derfor er det å elske andre medmennesker en frukt av - og ikke roten til, Guds kjærlighet i våre liv.
Comentários